Jeg hadde egentlig bare tenkt å gjenopplive den gamle bloggen min, I dypet av stellebagen - men så innså jeg at jeg er et annerledes menneske nå, så da kunne jeg like gjerne starte en ny blogg. Stellebagen ble igjen i Sverige - nå bruker jeg bare veske. Eller ryggsekk. Eller begge deler. Eller så bytter jeg ut ryggsekken med en unge.
Den ungen heter som regel Rut-Aurora, nå fireogethalvt og ekte attpåklatt, men hu er bare Rutta mi. Ikke bare mi, da. Hun er så heldig, og jeg også, å ha en sterk og frisk pappa som elsker oss over alt. Han er min styrke i stormen, min klippe, mitt anker på åpent hav. Sjelevenn og halvdel, Han er pappa til alle mine 6 barn, men han deler ikke DNA med de to eldste. Snart 19 år, altså 4/9-ish, av livet mitt har vært sammen med denne deilige vikingen av en bamse. (Rødt skjegg har han også...) Nok om det.
Jeg skulle som sagt egentlig bare oppfriske den gamle, men så ble det en ny. Jeg så en meme i dag på Facebook (hvor ellers?). Den sa noe sånt som at alle har en historie som vokser i seg. Når den er moden, da begynner du å skrive. Det rørte ved noen strenger i meg... Jeg har i mange år sagt på fleip, at jeg skal skrive en bok en gang. En overlevelsesmanual - fordi det er en jungel der ute. Litt komisk at Liedloff, forfatteren bak The Continuum Concept, faktisk måtte ut i jungelen for å finne ut av hvordan menneskets natur virkelig er - fri og uhemmet av den industrialiserte verdens ramafikasjoner.
Det er nok litt vel ambisiøst å tro at noen skulle ville kjøpe en bok om mitt liv, om jeg noen gang hadde fullført den, da ;) Men en blogg kan jeg nok klare. Jeg kommer til å skrive om mine ulike roller i livet; Mor, kone, datter, mormor, venn, verdensborger, student, feminist, aktivist - rollene er mange, fordi vi er komplekse vesener.
Mye kjærlighet <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar